A blonde woman was speeding down the road in her little red sports car and was pulled over by a woman police officer who was also a blonde. The blonde cop asked to see the blonde driver’s license. She dug through her purse and was getting progressively more agitated.

‘What does it look like?’ she finally asked.

The policewoman replied, ‘It’s square and it has your picture on it.’

The driver finally found a square mirror in her purse, looked at it and handed it to the policewoman. ‘Here it is,’ she said. The blonde officer looked at the mirror, then handed it back saying, ‘OK, you can go. I didn’t realize you were a cop.’

Siden Aller internett bestemte seg for å legge ned ITbloggen for en liten tid tilbake, har de etterlatt et vakuum blant de uavhengige teknobloggerne. Dermed har de to kompisene Martin Sivertsen og Marius Røstad, begge med lang og høyprofilert fartstid innenfor IT-journalisme, bestemt seg for å starte opp filtr.no, en blogg som kan sies å være 100% uavhengig fra deres respektive arbeidsgivere.

For å sitere skamløst fra bloggens førstepost:

Det er nok vanskelig å få en blogg til å gå rundt kommersiellt i dag. Det har vi da heller ingen ambisjoner om. Derimot er vi så oppblåste at vi mener å ha et og annet å melde som kanskje også andre kan ha interesse av å ta del i. Vi vil på denne nettsiden ta opp spennende temaer i krysningspunktet mellom teknologi, media og kultur. Dette brenner vi for. Vi ønsker å strekke ut en hånd til likesinnede, og invitere til dialog og debatt med dere som skulle ramle innom sidene våre. Dessuten vil vi daglig kommentere og dele lenker til spennende stoff og kuriosa vi snubler over på nettet.

Jeg hopper over feilstavingen av ordet kommersielt, og sier heller at dette kan komme til å bli et meget spennende prosjekt. I grove trekk gjør Martin og Marius mye av det samme som jeg prøver på - et ikkekommersielt nettsted med drøssevis av kuriosa. Forskjellen ligger i at disse gutta har langt mer erfaring enn meg, og at de har kodet nettstedet fra scratch. Dette fører til et deilig minimalistisk design, og et innhold som antakeligvis kommer til å utfordre mange andre aktører på bloggfronten.

Lykke til, gutter!

Sjekk ut demonstrasjonsvideo:

Touchgrind er tilgjengelig for kun kr. 29,- på App Store

I lengre tid har dataverdenen utvidet seg på det trådløse området. Vi har WLAN, vi har Bluetooth, men når kommer den virkelig trådløse hverdagen?

Som kombinert musiker og datanerd har jeg i alle år hatt et elsk/hat-forhold til ledninger. På den ene siden er livsviktig for datamaskinen, synthen, gitaren og mikseren min at jeg har alt av nødvendige ledninger. Bare på rommet mitt har jeg grovt regnet følgende :

 - 5 USB-kabler (printer, eksterndisk, mus, mobiltelefon)

 - 3 Nettverkskabler (stasjonær, ruter, trådløst aksesspunkt)

 - 7 strømkabler/adaptere (maskin, skjermer, aksesspunkt, høyttalere mm.)

Dette er et minimumsoppsett for meg, og innbefatter ikke kabling til TV, XBOX, bærbar maskin o.l., og utvalget ledninger blekner i forhold til det jeg har satt opp på øvingslokalet/hjemmestudioet. Jeg føler ikke for å gå i detaljer, men det innbefatter utrolig mye forskjellig, fra XLR til optisk ADAT til Jack til RCA til what not.

Kablingen i seg selv representerer ikke et problem så lenge man har kontroll på alt. Mange har utviklet ryddige og fine systemer som gjør at ledninger ikke vises for de som ikke vet at de er der. Jeg er ikke en av disse personene. Jeg har ennå ikke løst mysteriet ryddighet, og har ledninger stikkende ut av alt som tenkes kan.

 Dermed spør jeg : Når kan vi regne med at alt blir trådløst? Jeg søker et felles system for hele rukkelet, der det er like enkelt å etablere en trådløs FTP-forbindelse til XBOXen min som å pare sammen min andre stasjonære med mikseren via en trådløs forbindelse med såpass høy båndbredde at jeg kan ta opp 16 kanaler på samme tid. Den selvsamme mikser har også selvfølgelig trådløs forbindelse til studiomonitorene mine, som spiller av digitalt overført lyd med krystallklar kvalitet.

 På samme måte tar jeg med min eksterne harddisk hjemmefra, plugger i strømmen og ser fornøyd at datamaskinen gjenkjenner den med én gang. Ikke noe knøvling på knærne bak maskinen, bare å flippe en bryter fra 0 til 1. Ikke noe styr med IRQer, bare vaskeekte plug ‘n play!

Nå snakker jeg ikke om flere forskjellige standarder, som f.eks. BT til mobilen, 802.11x til XBOXen og en slags trådløs FireWire til studioet. Jeg vil ha én felles standard. En standard som gjør det like enkelt for mamma å kople opp studioet som for meg. En standard som gjør at jeg kan sette opp en mikk midt i rommet, slå på strømmen og begynne å ta opp.

Så. Hva venter dere på? Get to work!

Et av de mest fristende, og etterhvert mest populære spamfenomenene på nettet, er 419 scammers. Disse gutta sender ut mailer til store mengder mennesker, der de hevder å være sønnen til en nylig avdød statsleder i svarteste Afrika. Dernest får du tilbud om en klekkelig andel av arven hvis du går med på å stille din konto til disposisjon for transaksjonen, som av forskjellige grunner (skatteordninger, revolusjoner o.l.) ikke kan overføres innbyrdes i landet. Dermed har de valgt akkurat deg til å hjelpe til med denne politisk delikate situasjonen. Selvfølgelig må du bare ut med et par tusen for å få flere millioner inn på din konto. Hvem kan vel si nei til slikt noe?

419eater.com er en side som har spesialisert seg på å avdekke disse karene, og mang en artig historie kan finnes blant historiene. Sjekk spesielt ut Troférommet deres. 

P-P-P-Powerbook

eBay har forlengst etablert seg som verdens største auksjonsnettsted. Med denne størrelsen kommer det mange råtne epler på treet. Blant de jeg har bitt meg merke i er P-P-P-Powerbooksaken, der en svindler i England fikk smake sin egen medisin etter å ha prøvd å lure til seg en Powerbook for ingenting. Denne historien tar litt tid å lese, men den er så til de grader verdt det!

Slett før du sender!

Hvis du har bestemt deg for å svindle noen ved salg av datamaskiner, er det en god idé å slette disken før du prøver å lure dem. Dette fikk Amir smertelig erfare da han prøvde å selge en laptop som ikke fungerte.
Det sies kanskje best på engelsk: What goes around, comes around!

Har du noen gode historier fra lurendreiere som selv fikk passet påskrevet? 

meg: zzzjahallo?
nn: Ja hei, snakker jeg med Kriss Stemland?
meg (fortsatt i ørska): Det stemmer…
nn: Hei, Kriss. Dette er nn som ringer fra Norton Antivirus
meg: Jeg bruker Mac.
nn: Okei, da får jeg ønske deg en fortsatt god dag.

Jeg har aldri blitt kvitt en telefonselger raskere - nå skal jeg sove en times tid til

Og/å-regelen har blitt visket ut av bevisstheten til kidsa, og jeg gir en lollipop til den som klarer å fortelle meg forskjellen på vist/hvis/vis. Dobbeltkonsonanter ser ut til å være i ferd med å ta over alle ord, slik at uttrykk som programm og omsettning tar over showet for de gode gamle ordene. Lengere og bedere sloss med skitne triks mot lengre og bedre, mens mangen står i skyggene og venter på at mange ser en annen vei.

Hvorfor skjer så dette?

Jeg tror den mest åpenlyse årsaken ligger i akkurat det medium du leser akkurat nå. Internett har på flere enn én måte forårsaket en revolusjon i verdens befolkning. På den positive siden har vi som menneskehet kommet hverandre nærmere enn noensinne før. Informasjonen flyter relativt fritt blant de fleste land, og det er ikke noe problem for en ung herremann å komme i kontakt med en vakker pike fra den andre siden av kloden om han så måtte ønske.
Den negative siden innebærer at alle og enhver har fått mulighet til å skrive hva de vil, hvor de vil. I forum, blogger og nyhetsartikler kan Kong Salomo og Jørgen Hattemaker spre sine meninger i hytt og vær. Dette kalles ytringsfriheten, og er noe av det fineste ved å ta del av den frie verden. Problemet oppstår når nettet imiterer det virkelige liv; idiotene roper høyest. Folkene som har minst å si har en fæl tendens til å si det med mest brask og bram, og disse menneskene tar ofte ikke så forferdelig mye hensyn til skriftregler. Ren logikk tilsier nå at disse folkene kommer til å påvirke nye brukere av nettet rundt omkring. Dermed har ikke norsklærerne så mye de skulle sagt - den virkelige skolen ligger ute på nettet, og den bryr seg ikke så mye om regler.

Grunnen til at jeg påpeker dette både titt og ofte har ingenting med min filantropiske legning å gjøre. Dette er en 100% egoistisk handling fra min side.
Hvordan tror dere et norsk søk på Google kommer til å arte seg om tjue år hvis denne utviklingen fortsetter? Ord som nå blir tatt for gitt kan komme til å ha fire forskjellige stavemåter, og informasjonen kommer til å flyte rundt i et vakuum, uten at noen har mulighet til å finne den. Dette er ikke en virkelighet jeg vil leve i, så jeg ber dere innstendig om å lære dere å skrive!

PS: Jeg vet at en relativt stor gruppe mennesker i landet vårt har blitt diagnostisert med lese- og skrivevansker. Denne artikkelen dreier seg absolutt ikke om disse. Jeg føler tvert imot at folk med dysleksi og liknende lidelser er såpass oppmerksomme på sin egen sykdom at de skriver bedre enn de fleste mennesker som ikke lider av dette.

PPS: Jeg påberoper meg på ingen tenkelig måte å være en språkguru. Dermed kan jeg mer eller mindre garantere at dette innlegget har minst én språklig eller grammatisk feil. Jeg tar mer enn gjerne mot kritikk på dette, dog.

<!–kudos–>

Julenissen er pedofil, Påskeharen har rabies og Jesus brukte flytevest. Hva ville du følt hvis noen ytret noe slik til deg med den største selvfølgelighet? Akkurat, ja. Denne følelsen fikk jeg da jeg her om dagen ble gjort oppmerksom på at vår alles kjære Brontosaur (jeg er så glad i’n at jeg bruker stor forbokstav) faktisk aldri har eksistert!

I 1877 lanserte Othniel Charles Marsh en type dinosaur han kalte Apatosaurus Ajax. I 1879 fant han tydeligvis et mer komplett eksemplar, men bestemte seg for at dette var en annen gren innenfor dinosaurarten. Denne ble navngitt Brontosaurus excelsus.

Det tok dog ikke mer enn fire år før en kollega av Marsh, Elmer Riggs, poengterte at de to artene var såpass like at det mer enn sannsynlig dreide seg om samme dinosauren.
Dermed ble Brontosauren avskaffet, og apatosauren ble det nye navnet.

Siden 1903 har vi altså gått rundt og omtalt den stakkars apatosauren ved feil navn? Spør du meg, er det dårlig gjort mot, apatosauren, det er dårlig gjort mot Brontosauren og ikke minst helt tragisk gjort mot oss.

Hva synes du? Skal vi drite i reglene, og kalle den herlige storklumpen for Brontosaur likevel, eller må rett være rett?

Andre kjente navn er Winona Ryder, Eric Bana, Simon Pegg m.fl.

Marker videoen med musepekeren og trykk Space, eller gå til Apple Trailers for å se andre størrelser, inkludert HD-versjoner.